Books finished in January:
(Warning: reviews are unpolished and quickly written.)

Vareopptelling (2013) av Erlend Loe. Underholdende og iblant ettertenksomt om lyriker som tar ærlig og dramatisk oppgjør med både seg selv og sine kritikere. Vanskelig å tenke seg annet enn at det er Loes egne tanker som skinner gjennom i jeg- personens og omgivelsenes ambivalente syn på fortellerens karrière og kanskje forfattergjerningen generelt.

Fvonk (2011) av Erlend Loe. Bok om vennskap mellom en mann som har litt å slite med etter å ha vært innblandet i økonomisk medlemskapsjuks (“ukultur”) og en statsminister som trenger litt tid borte fra rampelyset. Ikke så engasjerende.

Dette livet eller det neste: roman (2017) av Demian Vitanza. Roman basert på opplevelsene og fortellingene til fremmedkrigeren Tariq. Boka er strukturert som en samtale der bare den ene partens svar vises og basert på intervjuer forfatteren Demian Vitanza har gjort med Tariq i Halden fengsel. Grunnen til at Tariq sitter der er at han i 2015 ble dømt for å ha planlagt terrorhandlinger og ha støttet terrorgrupper i Syria. Ifølge boka stemmer ikke dette, der får vi stort sett høre om at han jobber som frivillig med å frakte mat, medisiner og syke og at han aldri er med i noen gruppe. Imidlertid er Tariqs motiver for ikke å fortelle om mer alvorlige ting så åpenbare, og diskuteres til og med i boka, at det er vanskelig å holde det at historien han gir kanskje ikke er sann mot boka. Oppveksthistorien og radikaliseringsprosessen blir derfor mer interessant. Tariq har foreldre med pakistansk bakgrunn, men ender opp som mye mer radikal enn dem, og med nesten bare venner med annen utenlandsk bakgrunn. Han virker ofte reflektert og gjennomtenkt, noe som er givende for fortellingen og kanskje et utgangspunkt for hele prosjektet. Det gjør det også ekstra vanskelig å vite hva han “egentlig” tenker, men det må man akseptere. Anbefales.

Ratings and previous books are in the library.

Books finished in November:
(Warning: reviews are unpolished and quickly written.)

Slutten på verden slik vi kjenner den (2015) av Erlend Loe. Doppler vender hjem. Opp- og nedturer. Flere interessante situasjoner når han er tilbake i hjemlige trakter enn på reise i Sverige, som i Volvo lastvagnar. Absurditeten historien, som ikke er det mest interessante, tas et hakk opp med Dopplers tilværelse som kokk og pornoskuespiller i København. Anbefalt, men Doppler, første bok i trilogien er den viktigste.

Stille dager i Mixing Part (2009) av Erlend Loe. Jeg prøvde hardt å se forbindelsen til Andreas Doppler gjennom hele boka, men selv om det var enkelte elementer jeg kunne se en linje gjennom, fikk jeg det ikke helt til å stemme. Jeg fikk meg derfor en god latter da jeg fant ut at “Stille dager i Mixing Part” ikke var tredje bok i trilogien om Andreas Doppler, men derimot var sin egen frittstående roman. Vi følger en dramaturg og hans familie på ferie i Tyskland. Ikke alltid så spennende å følge handlingen, men en god del komiske scener redder boka.

Volvo lastvagnar (2005) av Erlend Loe. Doppler fortsetter sitt liv i skogen, denne gangen i Sverige, hvor han møter to mennesker som får stor påvirkning på tilværelsen hans. En liten nedtur fra første bok om Doppler, ikke like morsomt denne gangen, men vi får tro det er en reise han må gjennom(?). Forfatteren opptrer litt for aktivt i teksten etter min smak. Anbefalt, for man vil jo følge Dopplers veier.

Ratings and previous books are in the library.